Pauserom

På trykk, Klassekampen, bakerste side, 23. juli De etablertes testosterontull Trygg, forutsigbar, etablert, erfaren, satt, så forbasket satt, kjedelig, St. Bernhardsaktig, grå, så aldeles, fullstendig A4, er det mulig å stille seg selv i en sådan ufordelaktig posisjon, bare være voksen, femti år og fullstendig parkert, ah, fri meg fra den slags, fri meg fra de etablertes stand, full tanken til topps med testosteron og la meg finne tilbake til før, til den gang språket og fysiologien og adferden bar bud om sex og singelliv, eller i alle fall sex, mer sex, og frihet til å flørte og fekte med fallosen og kjenne kraften i kroppen og gripe dagen, uten å pese, uten å nøle, uten å tenke på konsekvens og utredning og sykdom og hjertestans, i dødens venterom, la meg være femten år i huet og kåt som en fullblodshest på frierføtter, formet som en bestefar, nei, hva sa du, som en bestefar, jeg, tidens tann har korrumpert kroppens tilstand, sier du, kroket i hoften og grå i håret og furet

Sommerfortelling Maria Maradona - Kjæledyret mitt, kom frem, hvor gjemmer du deg? Maaaria Maradonaaa? Han synger sin setning, lys og lett og kjærlig i stemmen, kompis med småkryp, alt er mulig for minstemann. Dagen er på hell. Maria Maradona bor i et plastikkglass, men skal flytte, over i et syltetøyglass med lokk og hull i lokket, minstemann heller bladene ut og finner ikke Maria Maradona. Hun, eller han, er borte, etter en lang dag i menneskebarnets varetekt, flyttelasset er tømt ut på terrassebordet, Ryfylke er en perle i Guds smykke, Stillhetens øy i kveldsmodus, blad etter blad undersøkes, men intet kjæledyr å se, poden sukker, oppgitt, lei, mor forklarer om naturens frie kryp og vinger og sier at det best slik, ikke sant, MM har det bra nå, helt fri, uten bånd, uten menneskelige heftelser, minstemann sukker, tar hånden gjennom håret, myser mot en lav julisol, og rister på hodet. En lang dags ferd mot kveld er snart over, snart, bladene samles, glasset settes bort, Mari

Sommerfortellinger Fluesmekker: Bestillingsbekreftelse. Første scene. Summing, summa, summarum. Kjøkkentjeneste skaper en smule galskap. Varmen er tropisk, ja, den er tropisk, ikke sant? Regnet som kom for to dager siden, var en illusjon, ja, en illusjon, ikke sant? Været, varmen, solen som kjærtegner Stillhetens øy, dag etter dag, er sann, ja, den er sann, ikke sant? Fluer, fluer, fluer, tusen slag per time, innendørs, overalt, gardshuset er en oase for de svirrende, snurrende, sorte fluene, ja, en oase, det er sant. Kjøkkenet summer, svetten siler, stresset omgjøres til sinne, kjefting, klaging. Jeg er husets herre, nei, jeg mener, hersker, jeg sliter med maten, kom dere vekk, ti stille, snakk ikke så frekt, eller høyt, nei, jeg er ikke sint, hvorfor skulle jeg vær sint, vi har jo ferie, kom dere ut, is, nei, ikke nå, sen middag, inne i dag, eller i kveld, det har jo regnet, hva sier du, nei, ikke film nå, om du kan få mini-Ipaden i stedet for storebror, nei, ikke nå, flat

Sommerfortellinger Bråket i mine ører Kaffekoppen på terrassen, en senket, dyp solstol. Sen ettermiddag. Eller kveld. Ja, det er kveld. Barnelek på andre siden av huset, det gamle huset, svigerfars barndom er gjemt i veggene, vinden er vill, varm. Blått blinkende hav langt der ned, små båter siger fremover, jeg fanger dem med to fingre, holder fast, slipper fri, vet han at jeg leker med dem, båtføreren? Kveldssolen synker ned på baksiden av Stillhetens øy, ro i kroppen, ro i tankene, fortettet fantasi, bråket i mine ører, er det vinden som herjer i mitt indre?

  Sommerfortellinger Å kjøre bak sau Stillhetens øy kjærtegnes av den skyfrie himmel og byr byfolket opp til strandliv. Småtasser tripper begeistret på bare tær, samler spann og spade og bikini og håndkle og knallgul badeshorts til minstemann og oransje baderinger og enkel kost pakkes i piknikens sorte kurv. De kunne ha ruslet en reise over markens grøde og betraktet fortidsminner underveis og blitt klokere og brukt kroppens maskineri som fremkomstmiddel, men byrden av badeting er for tung og mamsen tyr til motorisert kjøretøy på dieselkraft og discorytmer på DAB-radio og den enkle, egentlig enveiskjørte vei fra toppen og nedover mot båthavn og badestrand og butikk og liv og leven. Bare de ikke treffer en traktor, eller motgående kjøretøy av annen herkomst, det er vanskelig å rygge i svingete farvann og å finne ventelommer som har plass til halvannen doning til, nei, ja, men her er vakkert, solen viser enhver detalj, fjell og fjord i musikals symbiose, og sau i veien

Sommerfortellinger Da mamma ble en boble Kveldshimmelen senker sine sommerlette skuldre over øyfolket. Vinden jager de hvite bomullskyer mot vest, mot vest, solstrålene fanger dem i fallet, fører dem med seg inn i natten. To små gutter sitter ved bordet utenfor det gamle gårdshuset på toppen av stillhetens øy. - Hør, sier mor, og ber dem låne øret til spurvungenes sultne rop fra det torvmyke leie i takrennen, like oppunder mosegrodde takpanner. - Mm, vi har sett dem, svarer guttene, og ånder på såpevannet, gir form til det uformelige, liv til det ulevelige. Boblene sprekker i svevet mot friheten, oppover, oppover, uten vinger, uten turbiner, uten bensin. - Kan jeg blande inn litt mer vann, mamma, det er for mye såpe i min flaske, sier seksåringen, han har fått sin første, virkelige ferie, fri fra skolen, helt og holdent fri, for en vidunderlighet, null lekser, null krav, intet organisert, sen i seng, sen opp, lek, lek, du vesle, livets alvor henter deg inn rundt neste sving, o

Sommerfortellinger Modernitetens fergereiser En kort fergereise kan forandre alt. Den vesle øya i Ryfylke er siste trappetrinn på vei mot vår evige himmel. Fra fergeleiet går en smal vei, med plass til to personbiler i bredden, inn i stillheten, opp bakken, rundt svingen, nedover igjen, med asfalt fra før og frihet til den glade vandrer. Like ved det gamle bedehuset, som nå er bolig for en småbarnsfamilie, deler veien seg i to, den snor seg opp til venstre, mot galaksene og stjernetåkene og de nye planetene, mot toppen, der småbrukerne lever, de som utnytter bakker og berg og får kyr og sauer til å synge saktmodighetens salmer og drøvtygge tradisjonens tro og vagge takten til bondens blues og betrakte sjøutsikten som syr Ryfylke sammen, havet er tråden som rammer inn, holder fast, her er ingen utenfor, alle er innenfor, alt henger sammen med alt. Fra fergeleiet går en smal vei inn i stillheten. Og like etter det gamle bedehuset, der småbarnsfamilien fanger fortidens vels