Novelle, fra 2016 De ufullstendige - På flukt? Jeg? Fra hva, liksom? - Fra alt du lengter etter, fra… Men hun fikk ikke sagt mer. Stemmen sank i et hav av ingenting. Så kom skyen. Sort. Tung. Kvelende. Men hun visste. Ingenting og alt. Sommerlyset gjorde henne lettere til sinn. Men mørket. Mørket var alltid. Mørket var. Hun skulle sagt. - Fra svineinfluensa, sultkatastrofe, storfekjøtt, zombier, zuluer, stjernestøv, sykkelstier, satanister, sorte hettegensere, mørkhudete menn, moste bananer, saltvannsoppløsninger. - En to, tre, løft. Kroppen var tung, livløs. Den smalt i madrassen. De løftet på samme takt. En kanyle ble satt i hånden. Alt i bevegelse. Intravenøs væske. Mens de bar. Bortover den gruslagte veien. I grålysningen. Etter skyen. Etter rystningen. Alt som raste. - Transporten skal skje uten opphold. Før avreise legges inn storkalibret venekanyle, og det startes infusjon av NaCl 9 mg/ml, isotont saltvann. - Ja, det er gjort, sjef. Kjemisk talemåte. Inf
Et utvalg av mine tekster