Pauserom

Flaggstangens nakne melodi Jeg går langs veier Gud tør kjenne, tror jeg, men jeg har gått her så mange ganger før. Forbi dør etter dør. Jeg ser uten å se, og løfter blikket. Lydene er luftens løgndetektor. Hard vind herjer i høydene,   og skaper klanger i sanger om all verdens underganger, og jeg husker: Du lot en rektor knekke deg, sant? Et medisinsk gevær, en ledertone til besvær, hard og blond og sær. Mann, se å reise deg! skrek hun, stående over deg, du lå nede for telling, en, to, tre, gå! skrek hun, på innsmigrende vis, psyk deg opp, din mannegris, ta en pille, og kom deg på jobb! Hun var en snobb. Jeg ser uten å se, og løfter blikket. En lyd løser seg opp i luftlaget. Distingvert. Ding, ding, ding. Jeg er en tomhendt flaggstang. Kledd i et ensomt tau. Ding. Bøyer i samsvar med kjønn. Ding. Ordskaper, hvor er din lønn? Ding. Vinden rister min kropp, sing, baby, sing. En tomhendt flaggstangs melodi. Jeg og bikkja lytt