Pauserom

Skrevet 6. juli 2017 Til to som elsker hverandre   Jeg elsker Jeg elsker deg Det er bare det jeg vil si, uten at jeg vet Nei, jeg vet ikke hva det vil si Å elske Her på klodens ytterste rand Eller langs denne veien som er livet, det er bare det jeg vil si At når du stiger Når du sakte stiger opp av jorden, du Såmannens vekst, så svak, spinkel, uberørt og nyfiken, fra frøet, dette ene som ble senket i den sorte jordfold, lagt i din mors dypeste brønn, denne avkrok som alle har sett uten å se, å, du uforløste vekst som var så lukket, så alene, så bortenfor verdens blikk, omsluttet av uendelighetens hinne, det er bare det jeg vil si at når du nå stiger, vakker og viljesterk, og sårbar, ja, opp av jorden stiger du, og mens du tar form og finner din sti og snur deg og strekker deg mot lyset, så langt at du nesten knekker, da ser jeg at du er min, bare min, og alle andre tenker det samme, at du skal stige helt opp,  kle deg i