Pauserom

  Jul Herrens tegn Jeg vil synge din sang, Immanuel. Jeg så stjernen gå opp over stallen i kveld! Å, men jeg har kvaler, for de vil korsfeste din kropp.   Hør, dere himler og lytt, du jord, for Herren taler.   Jeg vil vise din nåde, Guds sønn. Jeg hørte Marias rop da hun fødte i lønn! Å, men jeg frykter min bror, denne krigen og hatets dop!     Hør, dere himler og lytt, du jord, for Herren taler.   Jeg vil knele ved din krybbe, Israelshyrde. Jeg vil dra til Betlehem, følge gjeterne, uten byrde, og se at folket stimler i fred mot ditt himmelhjem!   Hør, dere himler og lytt, du jord, for Herren taler.

  Skrevet med Guds finger Å, om jeg så deg, Moses, der du steg ned, fra fjellet, med lovens skrift, i Herrens sted.   For et syn du må ha vært, omgitt av flammer, i en ørken, tørr og varm, som en tordnende hammer.   Var du mager, blek likevel? med ord fra Guds finger, på to tavler i stein! Hør, klokkene klinger!   For det var kirken du bar til ditt folk, dine venner! Men du møtte en avgud, bygd av menneskehender!     De bøyde av fra Herrens vei, der ved fjellets fot, glemte havets tørre lei, og Mose store mot.   Å, du ble harm, Moses, og grep de ti bud, ja, kastet dem fra deg, knuste ordene skrevet av Gud.   Alt ditt arbeid, alt ditt strev ble en ny bønn om nåde for ditt elskede folk, en himmelsk, ufortjent lønn!   Å, om jeg så deg, Moses, i all din kraft og nød, ville jeg ha trodd, for å leve etter min død?   Jeg vet ikke! De feilet jo, Israels folk, flyktende fra Egypt, selv de, som på underfullt vi

  Til Samuel på sekstenårsdagen   Trinnvis     Gjør deg nå klar, min sønn, som Josva, til å samle stjernestøv langs skoleveien i en liten boks, uten lokk. Du vet den greien, der du står og kjenner at du finnes, men vandrer i flokk, oppover et fjell, som et ustemt verk, uten at gull utvinnes, og du, du er likevel modig og sterk .   Gjør deg nå klar, min sønn, som Moses,   til å fange solstråler i et vintermørke, med våte hender, uten frykt. Du vet, de vil tørke, hendene, i varmen fra himmelens lykt. Om du synes dagene er kjipe under pliktens åk, i en tidsklemme, uten å kunne begripe - er du ikke redd, lar deg ikke skremme.   Så gjør deg nå klar, min sønn, som Daniel,   til å samle frø fra Kunnskapens tre, i såmannens bunnløse sekk.   gå, gå! med vilje til å be Gud Skaperen, Ham vi sluttet å frykte, om aldri å glemme oss, aldri se vekk, på tross av menneskehetens rykte, folket uten ånd, uten nåde. Vær sterk, vær

  Den vide jord Gud skapte med sitt ord den vide jord, den vide jord.   Han bød oss sitt bord, og sa: Spis mitt korn, drikk min melk, min vin. Min vei er ikke din. Nådens linje går gjennom alt, selv deg som falt, selv deg som falt.   Gud skapte med sitt ord den vide jord, den vide jord.   Herrens sønn er din bror, Han sa: Min tanke er ikke din. Min himmel er høy over jorden, over deg. Guds gode vilje gjenreiser alt, selv dem som falt, selv dem som falt.   Gud skapte med sitt ord den vide jord, den vide jord.

  En engel ved sin post O, hellig er du, Gud som lytter til min bønn.   Lyden av et smil i hverdagsrotet en stol på snei et plagg på vei ingen knagg i sikte   O, hellig er du, Gud som ser på min kamp.   Synet av et sukk i sofakroken en flat pute en kladdet rute voksenlivets stil   O, hellig er du, Gud som kjenner mitt savn.   Smaken av et kyss i munnhulen en bit av melon et minne av teflon lengsel etter ubrutt ro   O, hellig er du, Gud som skjenker meg hvile.   Lukten av en kropp i armkroken en nybadet sønn den søvnløses lønn en engel ved sin post

  Høysangen 4, 16, 5, 1 Blås gjennom min hage Ved bryggekanten en salig morgenstund, vindens kjærtegn over fjordens munn, min Gud, jeg elsker ditt skaperverk, din sol som stiger lystig fra jordens bunn.   Kom, sønnavind, blås gjennom min hage, berør mitt kinn, fjern min klage!   Ved fjellets tind en regnfull høstdag, vindens villskap i skogens treslag, min Gud, jeg elsker din kunst, din himmel som stille rødmer til mitt behag.   Våkne opp, nordavind, blås gjennom min hage, løft min tanke, fjern min plage!   I blomsterengen en søvnig sommernatt, vindens kyss er den kjæreste skatt, min Gud, jeg elsker ham du gav meg som aldri lar meg bli forlatt.   Stå opp, min elskede, kom inn i min hage, smak min frukt, fyll din mage!   Ved Herrens alter en brud, en brudgom, vindens hellige bris er Åndens Kom ! Min Gud, jeg elsker den vin du skjenker, din kilde går aldri tom.   Fly, min kjæreste, fly gjennom min h

  Mika Lytt, du jord Jakob, ditt opprør lukket min dør! Israel, din avgud er svikets brud!   Du skal spise, men ikke bli mett. Du skal sove, men alltid være trett. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Svar meg!   Nå stiger jeg ned, tar galskapen bort, fjerner din urett fra Jerusalems port!   Du skal så, men ikke høste. Du skal gråte, men ikke trøste. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Ve meg!   Se fjellene smelte og dalene revne! Ja, alt vil jeg velte, og for døden stevne!   Du skal herje, men ikke bli stor. Du skal føde, men ikke bli mor. Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Frykt meg!   For urett er gjort, Gud er tatt bort. Smak min vrede; en jord uten glede!   Du skal senke sverd, og pløye din jord. Du skal forkaste krig, og lovsynge Guds ord. Mitt barn, hva krever Herren av deg? Følg meg!   Lytt, du jord. Ikke gråt og klag. Se, jeg har gitt deg en ny dag! Du skal ikke ofre, men gjøre rett. Du skal vandre med Gud,