Pauserom

ESSAY Om streker og straff og sånn - I dag fikk kompisen min to streker på tavlen, mamma. Bak i bilen sitter en liten gutt med stor ransel. Vekten av skolert kunnskap hviler på hans smale skuldre. Han er full av fresende tanker fundert på seks års livserfaring. Blikket hans rommer et snev av evighetens uhåndgripelighet, hele hans fremtoning formidler en opplevelse av det uventede, av uforutsigbarhetens forunderlige tilstedeværelse; ting skjer, mamma, visste du det, ute i verden skjer så mye, mamma . Førsteklassingen ferdes med varsomme bevegelser blant alle klodens hendelser og mennesker og samtaler og gjerninger og forventninger og fortellinger. Han er sårbar og lett og liten, som en snøkrystall i stormen, usynlig og uidentifiserbar blant alle de andre krystallene, men et kunstverk i seg selv, betraktet gjennom forstørrelsesglass, eller med det moderlig blikk. Nå, i denne stund, i baksetet av bilen, etter endt skoledag, har verden skjenket ham innsikt i straffens ves

31. desember trykket Klassekampen en kommentar av Torill Nustad, Kvinnefronten, til min baksidetekst på julaften, «Marias morslykke», her er mitt tilsvar: Fortielsens tull og tabuens rekkevidder Å fortelle at morslykke kan oppstå etter voldtekt, er uforsvarlig. Fortielse er eneste anstendige oppførsel. Hvordan ble det slik?   Å fortelle om barnet som ble til, som fant sin vei ut i verden på tross av omstendighetene for unnfangelsen, på tross av voldtekten, fangenskapet, frykten, å fortelle om barnet som ikke ble fjernet, men om svangerskapet som ble fullført, og gleden som oppstod idet kvinnen kjente tegn til liv, på tross av at livet ble til under tvang, er å sparke på ofrene for seksuelle overgrep. Hvordan ble det slik? Å gi rom for fortellingen om Maria, som bar frem Jesus, og i det hele tatt omtale hennes følelse av glede, gjenfortalt som Marias lovsang i Bibelen, og å åpne for at Maria aldri tvilte på sitt valg, aldri ønsket å fjerne barnet i sitt morsliv,

På trykk, Klassekampen, I dag-spalte, 31. januar En maniert mediedebatt Akk, så smuldrer vi opp, vi kvinner, til offer og manipulerbare forsidebilder, frontalt smellvakre, innholdsmessig tomme, forflatet, fortynnet, forfalsket og forminsket, fullstendig uten evnen til å tenke selv og mene, eller til å betrakte og vurdere og å tilpasse våre liv de forbilder som er realistiske og reelle. Intet er verre enn å bli manipulert og hjernevasket til å tro at våre kropper og fasonger skal være som timeglasset, nøye tilpasset det mannlige instinkt, det som søker morsemnet i deg, eller var det fruktbarheten din. Virkelighetsfjernt smiler hun mot oss, den atypiske skuespillerdamen Lena Dunham, fra Vogues glaserte front, akk, hvilken tendens vi lar styre vår eksistens - coverpikens kropp og ansikt er korrumpert og retusjert og hvilket rabalder som rir mediedebatten idet manierismen avsløres og feministnettstedet Jezebel viser virkeligheten og vi skjønner at hun ikke bryr seg, rebellen, fo

https://www.youtube.com/akianeart Hildegard og Akiane, to sterke kvinner, begge bar med seg, som små barn, et himmelspråk inn i sin samtid, et språk  utviklet i en uforståelig, men gripende og fascinerende, nærhet til Gud. Hildegard i begynnelsen av 1100-tallet, Akiane i vår tid, født i 1994. Hva gjør vi med de små som taler med Gud? Lytter vi? Ler vi? Frykter vi? Disiplinerer vi?

Abortsamtalen, reservasjonsretten Jeg skriver om Marias morslykke, jeg spør; fantes den?  Noen mener hun ble utsatt for et overgrep. Et overgrep kan ikke skape lykke.  Abortsamtalen i det norske offentlige rom er unyansert, enkel, abortloven finnes, den er definitiv, friheten total, kvinnens selvbestemmelse er det sentrale og grunnleggende element, dermed stilner samtalen om det ufødte barnets verdi, den ligger som en fortiet tanke i de dødes tjern.  Skal det være slik?  Her, nå, i vår tid, finnes så stor en innsikt i hvordan et barn blir til, kunnskap om når de ulike organer formes, om når hjertet slår, her finnes medisinsk kunnskap som redder de små som fødes så altfor tidlig, her finnes bilder fra livmorens innside som bør få samtalen om det ufødte livets verdi til å blomstre.  Spørsmålet er om vi vil ha mer enn ett perspektiv?  I mange år lot jeg abortsaken ligge uberørt. Den var vanskelig, den var tung, ingen motstandere var synlige, ingen tydelige forbilder, intell

På trykk, I dag-spalte, Klassekampen 24.12 Marias morslykke Marias morslykke, fantes den? Neppe, for hun var ufri, Maria, fanget og formet av sin tids strenge og mektige menn, litt som Børretzens kvinne i Bekkelagets blues; hun var så trist at hun virket helt gjennomsiktig . Maria må ha vært en Bekkelagskvinne. Først kom engelens budskap, frykt ikke, du skal bli med barn, så unnfangelsen, Guds sønn i dypet av hennes kropp, ingen lurte på hva Maria mente om saken, en underdanig jomfru, fanget i en patriarkalsk kultur og religion, sterke menn med makt på alle fronter, morslykke, nei, Maria må ha vært tynget av sorg, desperasjon, fortvilelse, tenk som hun gråt, den kvinnen, som hun ropte ut i mørket: Gud, hvorfor lar du meg lide? Frykt ikke, sier du, men jeg frykter, Herre, for mitt liv og barnets fremtid, bevar den vesle, som vokser og vokser, lytt til min bønn, hører du? Vern ham, mot skam og fornedrelse, fjern ditt foster fra min indre barm. Morslykke? Marias desperasjon

Litterær adventsluke Marias morslykke - Maria, se på meg, Maria , hvisker engelen. Han prøver å finne Marias blikk, prøver å fange hennes oppmerksomhet, prøver å få henne til å stoppe opp et øyeblikk. Engelen har en viktig beskjed. Fra Gud. - Maria, hør hva jeg har å si. Men en ung kvinne er på vei mot et annet sted, hennes tanker er opptatt med dagens hendelser. I mørket går hun mot venninnen som venter ved Hushjørnet. En liten, kaotisk kaffebar like ved universitetet i hovedstaden. Sosiologistudentene trives best i mindre rom. De to kvinnene pleier å møtes i kaffebaren etter siste forelesning eller etter endt arbeidsøkt, en lang studiedag over bøker og artikler og essays og avhandlinger.   - Maria. Stopp! Engelen er frustrert. Stemmen hans mangler styrke. Lydene, de intense lydene, alle tar sin plass, alle forstyrrer engelens forsøk på å formidle sitt budskap. Stillheten er et fortidens pust.Og teknologiens intense tilstedeværelse tar all oppmerksomhet bo