Dønn vanlig hverdag, hva ellers Rå realisme: 06.15. Morgenen, tidlig på morgenen, mørkt ute, høst, må ta liten tur med bikkja. Huset våkner gradvis, forpliktet til å våkne, jobb, skole. 06.45. Bikkja bæsjer på teppet. Far drar til Bergen før soloppgang. Mor alene. Frokost til sju. Matpakke til fem. 06.55. Er alle oppe nå? De to eldste i rute, rutinene er behørig innarbeidet, bortsett fra ryddingen, de eldste går fra tallerken og smuler på bordet, mor freser, tørker, smører, roper; sett inn i oppvaskmaskinen etter dere. Men de må nå bussen. 07.24. Bikkja bæsjer på teppet igjen. Pokkers bikkje! Mor krasjer, flipper ut, blir urimelig sint, kom igjen, hør: Barn, dere må ta ansvar. Bikkjer er alvor. Skjønner dere det? Jeg kan ikke ta jobben alene, sier mor, og lillesøster gråter, mor angrer. 07.38. Telefonen ringer. Tarminfeksjon stopper tenåringen halvveis til skolen, en bensinstasjon er redningen. Kan du hente meg? Uff, ja, selvsagt, men må få de yngste ut dørene først, kommer
Et utvalg av mine tekster