Flaggstangens nakne melodi
Gud
tør kjenne, tror jeg,
men
jeg har gått her så
mange
ganger før. Forbi dør etter dør.
Jeg
ser uten å se, og løfter blikket.
Lydene
er luftens løgndetektor.
Hard
vind herjer i høydene,
og
skaper klanger i sanger om
all
verdens underganger, og jeg husker:
Du
lot en rektor knekke deg, sant?
Et
medisinsk gevær,
en
ledertone til besvær,
hard
og blond og sær.
Mann,
se å reise deg! skrek hun,
stående
over deg, du lå
nede
for telling, en, to, tre, gå!
skrek
hun, på innsmigrende vis,
psyk
deg opp, din mannegris,
ta
en pille, og kom deg på jobb!
Hun
var en snobb.
Jeg
ser uten å se, og løfter blikket.
En
lyd løser seg opp i luftlaget. Distingvert.
Ding,
ding, ding.
Jeg
er en tomhendt flaggstang.
Kledd
i et ensomt tau. Ding.
Bøyer
i samsvar med kjønn. Ding.
Ordskaper,
hvor er din lønn? Ding.
Vinden
rister min kropp, sing, baby, sing.
En
tomhendt flaggstangs melodi.
Jeg
og bikkja lytter.
Steg
for steg lytter vi. Løgnen detekteres.
Vanskelige
ord på en usynlig snor. Ordtørk.
Jeg
er. Husmorens vilje til vind. Høy og mørk.
Jeg
løftet blikket, og vet at
jeg
har hørt dem før, dingdingene.
Disse
flaggstengenes ensomme klang.
Men
aldri vært en selv.
Kommentarer