Pauserom

  Vanessa atalanta, sa Gud, det er ditt navn. Vanessa atalanta, hvisket jeg, trygg i hans favn.   Lydløse vingeslag er mitt fremste våpen, de ble gitt meg av Herren den gang ved urdåpen.   I skapelsens veldige akt fikk jeg min sømløse drakt, og min særegne kraft; stillhetens fremdrift.   Og livet lå vidstrakt for mitt øye, min sjel frydet seg. Jeg ropte: Til tjeneste, min far, hva kan jeg gjør for deg?   Han svarte: Reis nå, admiral, spre frø som Guds skrift! Fortell med all din ferd om naturens gunst, spre skjønnhet, behag, din skapers kunst!   Og jeg tok mine vinger fatt, jeg svevde i stillhet dag og natt, jeg landet på bjørkens sprukne hud, og på døende frukt var jeg Guds stillferdige bud, i en sommer, i en høst, drakk jeg sevje og gjær, og vitnet om den store Jeg Er, Jeg Er!

Du Betlehem, i Juda land, din stjerne stiger fra Jakobs stand. Har du sett stjernen gå opp? Den viser kongsbarnets lei. Jeg har sett stjernen gå opp. Og den har vist meg frelserens vei.   Et barn er født, en sønn oss gitt, en jomfru bar ham i morslivet sitt. Har du sett stjernen gå opp? Den gløder varmt på himmelens bunn. Jeg har sett stjernen gå opp. Den lot meg se min frelser en stund.   O, Herre Krist, hersker fra hav til hav, en nyfødt gutt, lagt på mose og lav. Har du sett stjernen gå opp? Den lyser over en stall. Jeg har sett stjernen gå opp. Den gir meg budet om Herrens kall.   Immanuel, og Evig far, verdens lys og stjerne så klar! Har du sett stjernen gå opp? Den som de vise menn taler om. Jeg har sett stjernen gå opp. Den viser Jesus! Kom, alle kom!   Guds navn består til evig tid. han er verdens salt, og han gjør deg fri. Har du sett stjernen gå opp? Guds kjærlighet kommer til jord. Jeg har ...

  Åpne ditt øre, sønn, sier jeg, hør, hør, imellom vindenes kast lyder trærnes små innpust, de trekker luften helt ned, til rotens feste, og stålsetter seg, i stillhet, til neste drakamp for ikke å miste sine grønne plagg,   åpne ditt øye, sønn, sier jeg, se, se, imellom lagene i steingarden ligger mosen som gåtefull skrift på tavler i grått, små tegn på tidens løp, i går er borte, i dag svinner hen, nå blir til glitrende damp mens du ikke ser annet enn skjermens slagg,   åpne din munn, sønn, sier jeg, tal, tal, imellom menneskenes liv og leven finnes lengsler, savn, søken, tomhet som åpne sår, ubehandlet, forbigått, de trenger hellig legedom, Guds ord er en salig svamp mot denne verdens mørkeste tagg,   ja, hør,  og se, og tal, sønn, før trærne felles, og steingarden fjernes, og menneskene herdes, for Herren gav deg ører, og Herren gav deg øyne, og Herren gav deg Ordet, min sønn.