Skrevet med Guds finger
Å, om jeg så deg, Moses,
der du steg ned,
fra fjellet, med lovens skrift,
i Herrens sted.
For et syn du må ha vært,
omgitt av flammer,
i en ørken, tørr og varm,
som en tordnende hammer.
Var du mager, blek likevel?
med ord fra Guds finger,
på to tavler i stein!
Hør, klokkene klinger!
For det var kirken du bar
til ditt folk, dine venner!
Men du møtte en avgud,
bygd av menneskehender!
De bøyde av fra Herrens vei,
der ved fjellets fot,
glemte havets tørre lei,
og Mose store mot.
Å, du ble harm, Moses,
og grep de ti bud,
ja, kastet dem fra deg,
knuste ordene skrevet av Gud.
Alt ditt arbeid, alt ditt strev
ble en ny bønn
om nåde for ditt elskede folk,
en himmelsk, ufortjent lønn!
Å, om jeg så deg, Moses,
i all din kraft og nød,
ville jeg ha trodd,
for å leve etter min død?
Jeg vet ikke! De feilet jo,
Israels folk, flyktende fra Egypt,
selv de, som på underfullt vis,
ble reddet fra slavenes krypt!
Jo, jeg var der, Moses,
da loven ble forklart,
ved all min forstand,
i de ord som er bevart.
Kjære Gud, hjelp meg!
For jeg vil ikke glemme
de Mose ord i stein,
signert av deg.