Høysangen 4, 16, 5, 1
Blås gjennom min hage
Ved bryggekanten
en salig morgenstund,
vindens kjærtegn over fjordens munn,
min Gud, jeg elsker
ditt skaperverk, din sol
som stiger lystig fra jordens bunn.
Kom, sønnavind,
blås gjennom min hage,
berør mitt kinn,
fjern min klage!
Ved fjellets tind
en regnfull høstdag,
vindens villskap i skogens treslag,
min Gud, jeg elsker
din kunst, din himmel
som stille rødmer til mitt behag.
Våkne opp, nordavind,
blås gjennom min hage,
løft min tanke,
fjern min plage!
I blomsterengen
en søvnig sommernatt,
vindens kyss er den kjæreste skatt,
min Gud, jeg elsker
ham du gav meg
som aldri lar meg bli forlatt.
Stå opp, min elskede,
kom inn i min hage,
smak min frukt,
fyll din mage!
Ved
Herrens alter
en
brud, en brudgom,
vindens
hellige bris er Åndens Kom!
Min
Gud, jeg elsker
den
vin du skjenker,
din
kilde går aldri tom.
Fly,
min kjæreste,
fly
gjennom min hage,
ta
mitt hjerte,
gjør
meg mett av dage!