En mors sang
Å skrive er å rive løs
biter av det levde livet, fra tiden, fra øyeblikket, fra hverdagen, og å kle disse
bitene, disse fragmenter, i ord.
Mine ord er en mors sang.
De kan ikke være noe
annet.
En mors sang til en
sønn. Til en svigerdatter.
Det begynte slik:
Jeg ruslet på stien til
sjøen.
Hunden snuste på alt
som åndet, på hvert eneste strå.
Jeg så en skikkelse
midt på stien. En vogn, en kvinne. De stod i ro.
Jeg og hunden passerte
skikkelsen. Da hørte jeg stemmen.
En myk, salig sang steg
fra kvinnen mens hun bysset barnet i vognen.
Stemmen steg rolig, den
smeltet sammen med trærne,
danset med den salte
brisen fra havet,
la seg som dugg på
blåbærtuene,
smøyg seg under måkens
vinger,
og seilte på sjøens
bølger.
Morens sang til barnet
ble ett med omgivelsene.
Naturens sang og morens
sang steg mot en åpen himmel.
Jeg visste at hennes
sang var min sang, at min sang var hennes sang,
at min sang er i mine
barn, som Guds sang er i oss alle.
Og mine ord er dine ord,
nedtegnet til lyden av salmer.
Til lyden av Forus.
Til lyden av barnebarn.
Til lyden av hund.
Til lyden av
tastaturet.
Til lyden av tårer som
faller.
Og bakom lydene, Sivert
og Benja, bakom lydene er livet.
Hun,
den elskede,
den som elsker,
den som føder barnet,
er
for trett til å stå opp. Så hun blir liggende i sengen.
Liggende.
Lyttende. Alene.
På
en madrass som mangler en annen kropp.
Hans
fravær er kulde i hver centimeter.
Hennes
savn blir en salme ved dagens fot.
Jeg ligger våken, jeg
er som en enslig fugl på taket.
Herre, hør min bønn, la
mitt rop nå frem til deg!
Gud
gir svar:
Bakom
lydene, er livet.
Bakom
livet, er lydene.
Trostens
hjertesukk fra tretoppene.
Dørens
hengsler, raske steg i trappen.
Kattens
ensomme kall.
Nabolagets hverdagssang.
Lytt,
mine kjære. Lytt!
Hver
lyd er et hjerteslag.
Hver
lyd er Guds tale om liv.
(Koret)
Hva
er å elske om ikke å savne?
Hva
er å lengte om ikke å vite?
To
er ett i Guds ånd.
Han,
den
elskede,
den
som elsker,
den som tukter barnet,
har
kommet så langt på veien. Han kan ikke snu.
Men
han kan stoppe. Han setter seg ned på en hvitmalt benk.
Sittende.
Lyttende. Alene.
Han
ser bakover. Mot begynnelsen av veien.
Han
har gått langt. Begynnelsen er ikke synlig for hans blikk.
Benken
er hvilen.
Benken
er stille. Benken er kald.
Hans
erindring blir en salme ved dagens fall.
Jeg tenkte: Jeg er
drevet bort fra dine øyne.
Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte meg.
Gud
sier:
Bakom
lydene, er livet.
Bakom
livet, er lydene.
Bølgene
som slår mot stein.
Båten
som senker sine seil.
Treverket
som knaker.
Stormens botssalme.
Lytt,
mine kjære. Lytt!
Hver
lyd er et hjerteslag.
Hver lyd er Guds tale om liv.
(Koret)
Hvem
er hun for deg, du mann av støv?
Å
elske hverandre er å ofre.
den
elskede,
den
som elsker,
den som dier barnet,
må
reise seg, og gå ut, inn i dagen som er gitt av Gud.
Gående,
lyttende, alene.
Men
hun fornyes i sin sjel,
hvert
steg er i mødrenes spor,
hvert
sukk er en bønn til Vår Herre;
ser
du ham, er han der borte, ved den hvitmalte benken, i skyggen av treet?
Åh!
La ham høre mine skritt, la ham kjenne lukten av min kropp.
Jeg åpnet for min
kjæreste, men han hadde dratt sin vei.
Jeg vil lete etter ham
som jeg elsker.
Gud
svarer:
Bakom
lydene, er livet.
Bakom
livet, er lydene.
Barna
som leker i skolegården.
Løpende
skritt på fuktig grus.
Regnet
som trommer på søppelspannet.
Mandagens tunge blues.
Lytt,
mine kjære. Lytt!
Hver
lyd er et hjerteslag.
Hver lyd er Guds tale om liv.
(Koret)
Hvem
er han for deg, du kvinne av ribbein?
I
fraværet er sannhetens tale.
Han,
den
elskede,
den
som elsker,
den som lærer barnet,
faller
på kne ved benken.
Knelende,
lyttende, alene.
Han
syntes han hørte en stemme.
Han
syntes han kjente en duft.
En
ange fra en kvinne, en del av ham selv.
Han
tar seg til brystet, en bit er borte.
Jeg
ber, Herre, la meg få se henne, la meg få høre stemmen hennes,
blomsten fra Saron, liljen i dalen,
er
det henne jeg hører?
Hennes
nynnende stemme?
Våkn opp, nordavind!
Kom, sønnavind!
Blås gjennom min hage
så urteduften fritt får strømme.
Stir north wind,
and come,
south wind!
Blow
upon my garden; let its perfumes flow!
Hør
Guds røst:
Bakom
lydene, er livet.
Bakom
livet, er lydene.
Snø
som danser i østavind.
Tribunebrølet
fra fotballkampen.
Raslingen
fra nøklene.
En læresalme fra livet.
Lytt,
mine kjære. Lytt!
Hver
lyd er et hjerteslag.
Hver
lyd er Guds tale om liv.
Listen, my dear.
Listen!
Every sound is a
heartbeat.
Every sound is
God’s speech about
life.
(Koret)
Er
du naken, Adam?
Ser
du ikke Eva, din hustru?
Å leve sammen, er å tåle, å utholde, å utfylle.
Hun, den elskede Benja,
han,
den elskede Sivert,
de
som er elsket, og elsker,
de som fostrer barnet,
står
foran hverandre,
den
hvitmalte benken er varm,
madrassen
er varm, de to,
stående,
lyttende, sammen.
Hun
tenker: Å, om han vil kysse min munn!
Han
tenker: Så vakker du er, min elskede!
Hun
sier: Ta meg med!
Han
sier: La oss løpe!
De sier: Spis venner, drikk dere fulle på kjærlighet!
Sett
meg som et seil på ditt hjerte, et stempel på din arm!
For
kjærligheten er sterk som døden,
lidenskapen er ubøyelig som dødsriket.
Gud
sier:
Bakom
lydene, er livet.
Bakom
livet, er lydene.
Stillheten
i samlivet.
En
mor som dier. En far som hvisker.
Gud
som hviler.
Lytt,
mine kjære. Lytt!
Hver
lyd er et hjerteslag.
Hver lyd er Guds tale om liv.
En mors sang steg fra
en kvinne som bysset sitt barn i søvn.
Sang ble ett med sjøen,
himmelen, skogen, dyrene, meg.
Slik Gud er i oss, er
min sang i deg. I dere.
En mors sang.
Og bakom lydene, er
livet.
Og bakom livet, er
lydene.
Kilder: Salme 102 (botssalme),
Jona (gjør ikke som Gud vil, anger), Høysangen 4, 16, (inndelingen, Han, Hun,
Koret), (Jeg bekjenner (Augustin, morens utholdenhet))
Kommentarer
Legg inn en kommentar