Det skapte land
Å
se ham sitte slik,
på
evighetssteinen ved sjøens bredd,
å
dvele ved en liten flik
av
det land som Skaperen har kledd.
Ryggen
vendt mot sør,
brei,
rustet for livets bør.
Tanken
åpen for Vårherres ord,
de
små frø, sådd i sort jord.
Blikket
festet på slekters gang,
i
bønn; å, Gud, fyll ham med din sang.
Å
være i salt og hav og sand,
kjærtegnet
av vindens usynlige hånd,
å
la Gud sette alt i rett stand,
under
det himmelske tak, i Hans ånd.
Kommentarer