Gå til hovedinnhold

Basseng til besvær

På trykk, Klassekampen, siste side, 12. juni.

Basseng til besvær


Svøm, vesle pode, ta dine første tak i en fjellkulp eller salt sjø eller i fostervannets indre alterring, svøm, vakre søster, svøm vesle bror, bortenfor de blånede kommunebasseng, bortenfor ubehagets tilgjengelighetstematikk, svøm, før eller senere, men helst ikke senere, nei, bli ikke stor uten å beherske badingens velsignende brysttak eller ryggleie eller propellteknikk, to hundre meter, minst, uten nøling og pesing og svelging av farvannets uedle dråper, svøm uten å lage bølger, uten å frykte den synkende tilstand, svøm, bli sikker i din sak, og foreldre, gjør som ørnemor, sjekk ferdighetene i rett stund, kast de små i de fuktige svømmepytter så snart tiden er moden, uten nølende ettertanke, uten tvil og tårevått farvel, syng den naturlige seleksjons sang, og se, kan hende småtassen forserer det våte element, slik ørneungen finner vingens kraft idet moderfuglen slipper sin arvtaker utfor stupet, fly, min elskede, finn luftbølgens bærebjelke og hekt deg fast, kanskje kommer du sigende, med majestetiske vingeslag, innover viddene, kanskje jeg aldri ser deg igjen, Vesleørn, men nye egg skal klekkes, nye sveveferdigheter prøves, og omsider er den genetiske presisjon perfekt, likedan med menneskebarnet, som kanskje behersker møtet med det våte element og erverver sin svømmeteknikk på et ørlite øyeblikk, og se, svømmeren er forankret i selve livet, og livet leves som kompetent sjømann eller geolog eller gitarselger eller lærer, ja, kan hende du blir lærer, barnet mitt, og gir oppvoksende sjeler evner utover de nevenyttige, men uansett, poenget er: Svøm, vesle pode, svøm.
Hva sier du? Er det skolens ansvar at pjokken skal fikse kroppslig ferdsel i det våte element?
Jepp.
Ikke foreldrefolkets?
Nei. Lytt bare til Røe Isaksen og co når de bekymrer seg over småfolkets falmende svømmeferdigheter. Forklaringen finnes bortenfor de familiære bånd, stikkord; kompetansemål, kroppsøving, læreplan, Kunnskapsløftet, KRO1-03, skoleeier gjør feilprioriteringer og fører småfolket i drukningsdøden, forsømmelse, folkens, skolen velger tall og vinkler og ord og setninger i stedet for svømmetak, så når tjuefem fjerdeklassinger får en halvtimes svømmetrening i uken i et halvt år i et basseng som tilhører en annen skole som ligger en halvtimes reise med buss i den andre enden av storbyen, er forklaringen bevisst forsvømmeles, ah, forsømmelse, av de vedtatte kompetansemål, ikke de tilgjengelige bassengs besværlige mindretall, ei heller mor og fars manglende innsats.

Eller?

Populære innlegg fra denne bloggen

Virusprøvelser

Jeg pleide å være trener. Etter nesten et tiår på parketten, kastet jeg inn håndkleet. I tiden etterpå skrev jeg "En treners bekjennelser". Jeg måtte det, jeg måtte skrive meg tom. Ett kapittel handler om en stor forstyrrelse. Pandemien. I mars er det fem år siden alt stengte ned. Her er refleksjonene mine.   Å trene noen er å oppdra. Å trene noen er å villede. Å trene noen er å feile. Å trene noen er å veilede. Å trene noen er å rette opp igjen. Jeg våger å si det slik. En treners oppdrag er å forme barnet, ungdommen, de unge voksne. Og å forme er å være bevisst seg selv, å speile sitt ego i idrettsverdiene, stadig å ransake seg selv, å løfte opp hvert eneste slør, å fjerne hvert eneste avvik, for, om mulig, å kunne være et verdig forbilde. I all menneskelig dybde og høyde og sårbarhet og styrke.  Og treningshverdagen endret seg. På mange vis, og over tid. Nye spillere kom til. Sterke spillere på alle vis. Laget utviklet seg. I tøffe tiders kjølige etterslep. Fo...
Legg inn en kommentar
Les mer

Humlefortellingen

Festemor, se, sier Michael. Ja, det er en Ford, Michael, svarer bestemor. Festemor, løfte opp, sier Michael. Å, vil du løftes? svarer bestemor. Nei, nei, sier Michael, og stopper, bøyer seg ned, og ser en liten meitemark sno seg i regnpytten fra i går. Tenk å rusle slik, hånd i hånd med minstemann, denne underfulle pjokken, Michael Speilvendt , tenk å rusle slik, i begynnelsen av et år, tilknyttet hverandre, en bestemor og et barnebarn, en slektens føljetong, tenk å kjenne hendenes varme flyte fra den ene flaten til den andre, som en magisk kilde, det pulserende blodets kraft buktende i kroppens indre berg- og dalbaner. Steg for steg går de, noen ganger vaggende som ender, andre ganger løpende som villhunder, pekende og snusende og snakkende og syngende, na, na, na, bæ, bæ, bæ, til rytmen av usette hjerteslag, i stigende vårsol, langs kjente stier i nabolagets boble.   Michael, se fjellrekken der nede ved sjøen, sier bestemor, hun løfter blikket og lar lyset gløde i hele hj...
Les mer

A man will live forever

  De skulle ikke gå den veien, det vesle firspannet, de gjorde jo aldri det, på sin hverdagsvei til barnehagen, denne ørlille verden litt bortenfor hjem og nabolag, ikke denne dagen heller, i ruskevær og desembermodus, med kronisk snuelag, seiglivet fantasi og fortellingslyst på sensorisk tomgang, barnehagepoden på sin vesle tohjuling, ettåringen i vogn, og bestemor med sin bøllete bestevenn i bånd rundt livet. De gikk rett frem, særlig nå, i mørketidens mausoleum, hvor all utsikt er begrenset og bevegelsesmønsteret sterkt redusert, når all utferdsel handler om å komme frem, frem, ikke oppleve, sanse, observere, eller; de går målrettet, men de ser likevel etter julestjernen og samtaler lett om julenissens treningstur i universets ville landskap, med minst hundre tusen reinsdyr, for å klargjøre dem for den store den julaftenferden, og de ser på kråkene og skjærene og hører fuglenes klang fra de nakneste busker, nakne busker? Bestemor, hvorfor faller bladene av trærne? Jo, veslegut...
Les mer