Gå til hovedinnhold

Jeg tenker

I DAG-spalten, Klassekampen, 11.mars

Jeg tenker


Fredagspanelet i morgenrushet, oppegående mennesker i umusikalsk meningskamp, knirkende og kverulerende og kalkulerende og morsomme på P2, men så skjer det igjen, neeijj, de tar sats og salto i setningen som avskriver ansvar og iverksetter avstand og tåkelegger, har du hørt den? Lagt merke til den? Fundert over den? Irritert deg over den? Diskutert den? Akkurat, jeg tenker at, ja, jeg tenker at, nettopp, jeg tenker at du har hørt, merket, fundert, irritert, diskutert den frasen, eller restsetningen, eller syntaksen som alle viktige personer benytter seg av når de skal ytre sin mening, JEG TENKER AT, setningstrampolinen som gir tyngde, troverdighet, tillit, jeg tenker, ikke sant, JEG TENKER, altså er jeg på god vei inn i tematikken, i gang med analysen, på vei inn i inspeksjonen av samtalens kjerne, og du, du som lytter, du som er tilhører, du som sitter spent som en svangerskapsmage ved radioen eller flatskjermen eller i-poden eller dataen, du kjenner tyngden i det som skal sies, du vet at her er refleksjonens kraft bærende, den taleføre fagpersonen, kuratoren, kommentatoren, journalisten, forfatteren eller regissøren tenker. Vedkommende er ved brytningspunktet i intellektets introverte intersepsjon av tematikkens egentlige essens. Og du, du lyttende menneske, du er en roterende klode, under innflytelse av månen, du snurrer rundt din egen akse, i vitenskapelig forventning om innsikt og utsikt og utvikling. JEG TENKER AT, at, at, flate, steikte bananer er best. Med is. Ikke sant?
Think. You better think. Engelsk påvirkning fører inn i de dype refleksive baner, de tenkende mennesker poengterer sine evner ved å fange tilhørerfolket i tillitsfellen. Hør, kjære deg, think it over, min tanke er din, om du vil. I all min beskjedenhet gir jeg deg de innerste analyser av saken og fratar meg alt ansvar. Føler ikke du at min tanke er fri fra forpliktelser og forplantninger? Føler ikke du deg som en bie på en blomst som pollinerer min refleksjon? Ikke fordi jeg mener at, eller er av den oppfatning at, nei, neeijj, ai, ai, jeg tenker at en tanke som er fri, er fri. Som en fjør tatt av vinden, og slik flyr våre meninger, i felleskap, fra meg til deg og så videre, uten referanserammer av bastant sort, uten det statistiske, etterprøvbare og faktiske, jeg tenker og føler og føder frie fortolkninger, åkej, skrev svenske Åkesson, og innrømmet sin utilstrekkelighet, cogito, ergo sum, fastslo Descartes, og gjorde sin tvil til tanke og sin tanke til eksistens. Men flate, steikte bananer er best. Med is.

Populære innlegg fra denne bloggen

Virusprøvelser

Jeg pleide å være trener. Etter nesten et tiår på parketten, kastet jeg inn håndkleet. I tiden etterpå skrev jeg "En treners bekjennelser". Jeg måtte det, jeg måtte skrive meg tom. Ett kapittel handler om en stor forstyrrelse. Pandemien. I mars er det fem år siden alt stengte ned. Her er refleksjonene mine.   Å trene noen er å oppdra. Å trene noen er å villede. Å trene noen er å feile. Å trene noen er å veilede. Å trene noen er å rette opp igjen. Jeg våger å si det slik. En treners oppdrag er å forme barnet, ungdommen, de unge voksne. Og å forme er å være bevisst seg selv, å speile sitt ego i idrettsverdiene, stadig å ransake seg selv, å løfte opp hvert eneste slør, å fjerne hvert eneste avvik, for, om mulig, å kunne være et verdig forbilde. I all menneskelig dybde og høyde og sårbarhet og styrke.  Og treningshverdagen endret seg. På mange vis, og over tid. Nye spillere kom til. Sterke spillere på alle vis. Laget utviklet seg. I tøffe tiders kjølige etterslep. Fo...
Legg inn en kommentar
Les mer

Veksten

«Jeg var motløs og på samme tid hovmodig, jeg var trett og enda rastløs.» Augustin. Jeg bekjenner. Bok to.   «Du må spise», sier faren. «Du går ikke på en eneste trening før du har begynt å spise igjen», sier han. Og hun hører. Ordene hans, stemmen hans, roen hans, styrken hans. Men innvendig er hun mørk. Alt lys er borte. For ingenting fungerer. Ingenting! Hun klarer ikke å score. Hun mister ballen. Hun blir fraløpt. Hun blir forbigått i forsvar. Hun er ikke lenger best. På kretslagssamling raser alt sammen. På kretslagssamling! Når hun skal vise seg frem, skinne, utføre det mesterlige, når hun skal være blant de beste, være så god at hun blir tatt ut til ny samling, til kretslagsspill i landsserien. Men alt svikter, alt. Teknisk, taktisk, mentalt, fysisk. Og blikkene. Det er noe med blikkene. Hvorfor ser de andre spillerne så unnvikende på henne? Når hun kommer hjem, kaster hun skoene i veggen, dropper bagen i entreen, slipper fra seg noen mørke ord, slamrer med døren inn til rom...
Legg inn en kommentar
Les mer

Sovefortellingen

  Ma, ma, maaa. Tenk å måtte ta seg en hvil når alt glitrer! midt på dagen! denne dagen som så vidt har rukket å kle på seg. Tenk å lukke øynene, stenge ute stjernestøv som danser med solstrålene og måner som hviler på fjellenes blåner og dråper som dingler på tuppen av greiner og busker som knitrer av bladspreng og sølepytter sprekkfulle av oppsamlet glans og glimmer og glorier. Tenk å legge seg ned, for å ta formiddagshvilen , være lydig mot en eldgammel bestemor, når discokulen snurrer og speilbildet snakker og fuglesangen fremføres i pulserende sambatakt for en nyfiken ettåring. Tenk å hvile da! Det er umulig. Ma, ma, ma, ma, mama, amam, mmmaaa. Hører du? Ma, ma, ma, ma. Det er vesle Michael. Han er morsom. Han smiler lurt. Kosekaninen Kika danser på dynekanten. Danser til takten av en bånsull, bestemors bånsull, lille, lille Michael, du som er så snill og god, bestemor elsker deg, mamma elsker deg. Kika er våken. Og Michael er våken. Veldig våken. Og veld...
Les mer