Gå til hovedinnhold

Medisinens mifegyniske poesi



Medisinens mifegyniske poesi

Musikken har notene.
Sorte, fyldige flekker med streker på, innsatt i en linje.
Takt. Tone. Frihet. Eller klare retningslinjer.
Medisinen har latinen. Reseptens språk. Sykehusets takt. Tone. Dansen med de drepende doser. Dødens utsettelse, egentlig.
Eller dødens fremskyndelse, men bare lovlig innen livmorens rammer.
Helsepersonellets prosedyre proklamerer begynnelse eller slutt.
Ved enden av en vei er eneste mulighet å snu.
Men dansen med de drepende doser fortsetter inn i natten.
Langt inn i natten. Mot stupet, usynlig for menneskeblikket.
Usynlig.
Levende foster uke 14-23.
Mifepriston (RU 486 = Mifegyne®)
200 mg oralt administreres vanligvis på gyn.pol, evt ekstra info av
jordmor.
® induksjon 36-48 timer senere på 2H:
· Cytotec © (Misoprostol) vaginalkapsel 800 µg som startdose, kan evt settes av pasienten selv.   (Pasienten skal ligge flatt minst en time etter innsetting av kapsel.)
·Samtidig gis smertelindring: 1 g paracetamol, 100 mg
diclofenac supp og oxycontin® 10 mg hvis < 70 kg eller 20 mg hvis >= 70 kg. Oxynorm® 5 mg ved behov.
·Deretter Cytotec © tabl. 400 µg (2 tabl.Cytotec © á 200 µg) oralt hver 3. time til fullført abort, men maks. 4 orale doser 1.døgn. I løpet av 12-13 timer har pas. da fått totalt 2400 µg Cytotec ©.
Så kom barnet.
Det mifegyniske barnet. Den greske guden ingen visste om. Berikelsen som aldri ble.
Sangen som forstummet.  Dansen, den medisinske dansen, inn i natten. Bort fra livets scene.
Den vesles © kamp mot Goliat® foregikk uten slyngen.
200 mg oral knockout.
La dere begrense, sier professor Randers. Og fremfører miljøets messe. Klimastrategi. Yes, we are.
Femten tusen tre hundre og førti tre begrensninger årlig. Pluss pluss.
Og homofile shopper egg som aldri før. Finner livmorens velsignelse i fremmed kultur.
Lev vel, min vesle ©. I fremmedhat.
For livet er en vare.
Om verden vil vare videre. Vare.
Medisinens mifegyniske poesi er bioteknologiens tempererte sone. Dit ingen vanlige vet veien. Og ved enden, der varseltrekanten viser dødelig dose, der finnes ingen pil videre.
Men.
Pasienten bør unngå fast føde etter at riene/smertene har begynt,
pga økt risiko for retinert placenta. Bekken bør brukes ved WC
besøk etter oppstart av rier – kan ellers kvittere fosteret i
toalettet ved tømming av urinblæren.
Fremad, folkens. Finn frem fanene, protestenes poesi. Skriv UNNGÅ KVITTERT FOSTER.
Fold hender, barn, fold hender.
I takk og bønn til.
Til?
La alle barn i verden få det like godt som.
Som?
Forlatt, min vesle ©. Du er forlatt.
Mifegynens forlokkende sang førte den fødende til havets bunn.
Musikken har notene.
Medisinen har latinen.
Livets rett har ingen.
Se, en ufødt hånd griper om legens fing.

Populære innlegg fra denne bloggen

Virusprøvelser

Jeg pleide å være trener. Etter nesten et tiår på parketten, kastet jeg inn håndkleet. I tiden etterpå skrev jeg "En treners bekjennelser". Jeg måtte det, jeg måtte skrive meg tom. Ett kapittel handler om en stor forstyrrelse. Pandemien. I mars er det fem år siden alt stengte ned. Her er refleksjonene mine.   Å trene noen er å oppdra. Å trene noen er å villede. Å trene noen er å feile. Å trene noen er å veilede. Å trene noen er å rette opp igjen. Jeg våger å si det slik. En treners oppdrag er å forme barnet, ungdommen, de unge voksne. Og å forme er å være bevisst seg selv, å speile sitt ego i idrettsverdiene, stadig å ransake seg selv, å løfte opp hvert eneste slør, å fjerne hvert eneste avvik, for, om mulig, å kunne være et verdig forbilde. I all menneskelig dybde og høyde og sårbarhet og styrke.  Og treningshverdagen endret seg. På mange vis, og over tid. Nye spillere kom til. Sterke spillere på alle vis. Laget utviklet seg. I tøffe tiders kjølige etterslep. Fo...
Legg inn en kommentar
Les mer

Humlefortellingen

Festemor, se, sier Michael. Ja, det er en Ford, Michael, svarer bestemor. Festemor, løfte opp, sier Michael. Å, vil du løftes? svarer bestemor. Nei, nei, sier Michael, og stopper, bøyer seg ned, og ser en liten meitemark sno seg i regnpytten fra i går. Tenk å rusle slik, hånd i hånd med minstemann, denne underfulle pjokken, Michael Speilvendt , tenk å rusle slik, i begynnelsen av et år, tilknyttet hverandre, en bestemor og et barnebarn, en slektens føljetong, tenk å kjenne hendenes varme flyte fra den ene flaten til den andre, som en magisk kilde, det pulserende blodets kraft buktende i kroppens indre berg- og dalbaner. Steg for steg går de, noen ganger vaggende som ender, andre ganger løpende som villhunder, pekende og snusende og snakkende og syngende, na, na, na, bæ, bæ, bæ, til rytmen av usette hjerteslag, i stigende vårsol, langs kjente stier i nabolagets boble.   Michael, se fjellrekken der nede ved sjøen, sier bestemor, hun løfter blikket og lar lyset gløde i hele hj...
Les mer

A man will live forever

  De skulle ikke gå den veien, det vesle firspannet, de gjorde jo aldri det, på sin hverdagsvei til barnehagen, denne ørlille verden litt bortenfor hjem og nabolag, ikke denne dagen heller, i ruskevær og desembermodus, med kronisk snuelag, seiglivet fantasi og fortellingslyst på sensorisk tomgang, barnehagepoden på sin vesle tohjuling, ettåringen i vogn, og bestemor med sin bøllete bestevenn i bånd rundt livet. De gikk rett frem, særlig nå, i mørketidens mausoleum, hvor all utsikt er begrenset og bevegelsesmønsteret sterkt redusert, når all utferdsel handler om å komme frem, frem, ikke oppleve, sanse, observere, eller; de går målrettet, men de ser likevel etter julestjernen og samtaler lett om julenissens treningstur i universets ville landskap, med minst hundre tusen reinsdyr, for å klargjøre dem for den store den julaftenferden, og de ser på kråkene og skjærene og hører fuglenes klang fra de nakneste busker, nakne busker? Bestemor, hvorfor faller bladene av trærne? Jo, veslegut...
Les mer