Gå til hovedinnhold

Medisinens mifegyniske poesi



Medisinens mifegyniske poesi

Musikken har notene.
Sorte, fyldige flekker med streker på, innsatt i en linje.
Takt. Tone. Frihet. Eller klare retningslinjer.
Medisinen har latinen. Reseptens språk. Sykehusets takt. Tone. Dansen med de drepende doser. Dødens utsettelse, egentlig.
Eller dødens fremskyndelse, men bare lovlig innen livmorens rammer.
Helsepersonellets prosedyre proklamerer begynnelse eller slutt.
Ved enden av en vei er eneste mulighet å snu.
Men dansen med de drepende doser fortsetter inn i natten.
Langt inn i natten. Mot stupet, usynlig for menneskeblikket.
Usynlig.
Levende foster uke 14-23.
Mifepriston (RU 486 = Mifegyne®)
200 mg oralt administreres vanligvis på gyn.pol, evt ekstra info av
jordmor.
® induksjon 36-48 timer senere på 2H:
· Cytotec © (Misoprostol) vaginalkapsel 800 µg som startdose, kan evt settes av pasienten selv.   (Pasienten skal ligge flatt minst en time etter innsetting av kapsel.)
·Samtidig gis smertelindring: 1 g paracetamol, 100 mg
diclofenac supp og oxycontin® 10 mg hvis < 70 kg eller 20 mg hvis >= 70 kg. Oxynorm® 5 mg ved behov.
·Deretter Cytotec © tabl. 400 µg (2 tabl.Cytotec © á 200 µg) oralt hver 3. time til fullført abort, men maks. 4 orale doser 1.døgn. I løpet av 12-13 timer har pas. da fått totalt 2400 µg Cytotec ©.
Så kom barnet.
Det mifegyniske barnet. Den greske guden ingen visste om. Berikelsen som aldri ble.
Sangen som forstummet.  Dansen, den medisinske dansen, inn i natten. Bort fra livets scene.
Den vesles © kamp mot Goliat® foregikk uten slyngen.
200 mg oral knockout.
La dere begrense, sier professor Randers. Og fremfører miljøets messe. Klimastrategi. Yes, we are.
Femten tusen tre hundre og førti tre begrensninger årlig. Pluss pluss.
Og homofile shopper egg som aldri før. Finner livmorens velsignelse i fremmed kultur.
Lev vel, min vesle ©. I fremmedhat.
For livet er en vare.
Om verden vil vare videre. Vare.
Medisinens mifegyniske poesi er bioteknologiens tempererte sone. Dit ingen vanlige vet veien. Og ved enden, der varseltrekanten viser dødelig dose, der finnes ingen pil videre.
Men.
Pasienten bør unngå fast føde etter at riene/smertene har begynt,
pga økt risiko for retinert placenta. Bekken bør brukes ved WC
besøk etter oppstart av rier – kan ellers kvittere fosteret i
toalettet ved tømming av urinblæren.
Fremad, folkens. Finn frem fanene, protestenes poesi. Skriv UNNGÅ KVITTERT FOSTER.
Fold hender, barn, fold hender.
I takk og bønn til.
Til?
La alle barn i verden få det like godt som.
Som?
Forlatt, min vesle ©. Du er forlatt.
Mifegynens forlokkende sang førte den fødende til havets bunn.
Musikken har notene.
Medisinen har latinen.
Livets rett har ingen.
Se, en ufødt hånd griper om legens fing.

Populære innlegg fra denne bloggen

Virusprøvelser

Jeg pleide å være trener. Etter nesten et tiår på parketten, kastet jeg inn håndkleet. I tiden etterpå skrev jeg "En treners bekjennelser". Jeg måtte det, jeg måtte skrive meg tom. Ett kapittel handler om en stor forstyrrelse. Pandemien. I mars er det fem år siden alt stengte ned. Her er refleksjonene mine.   Å trene noen er å oppdra. Å trene noen er å villede. Å trene noen er å feile. Å trene noen er å veilede. Å trene noen er å rette opp igjen. Jeg våger å si det slik. En treners oppdrag er å forme barnet, ungdommen, de unge voksne. Og å forme er å være bevisst seg selv, å speile sitt ego i idrettsverdiene, stadig å ransake seg selv, å løfte opp hvert eneste slør, å fjerne hvert eneste avvik, for, om mulig, å kunne være et verdig forbilde. I all menneskelig dybde og høyde og sårbarhet og styrke.  Og treningshverdagen endret seg. På mange vis, og over tid. Nye spillere kom til. Sterke spillere på alle vis. Laget utviklet seg. I tøffe tiders kjølige etterslep. Fo...
Legg inn en kommentar
Les mer

Veksten

«Jeg var motløs og på samme tid hovmodig, jeg var trett og enda rastløs.» Augustin. Jeg bekjenner. Bok to.   «Du må spise», sier faren. «Du går ikke på en eneste trening før du har begynt å spise igjen», sier han. Og hun hører. Ordene hans, stemmen hans, roen hans, styrken hans. Men innvendig er hun mørk. Alt lys er borte. For ingenting fungerer. Ingenting! Hun klarer ikke å score. Hun mister ballen. Hun blir fraløpt. Hun blir forbigått i forsvar. Hun er ikke lenger best. På kretslagssamling raser alt sammen. På kretslagssamling! Når hun skal vise seg frem, skinne, utføre det mesterlige, når hun skal være blant de beste, være så god at hun blir tatt ut til ny samling, til kretslagsspill i landsserien. Men alt svikter, alt. Teknisk, taktisk, mentalt, fysisk. Og blikkene. Det er noe med blikkene. Hvorfor ser de andre spillerne så unnvikende på henne? Når hun kommer hjem, kaster hun skoene i veggen, dropper bagen i entreen, slipper fra seg noen mørke ord, slamrer med døren inn til rom...
Legg inn en kommentar
Les mer

Sovefortellingen

  Ma, ma, maaa. Tenk å måtte ta seg en hvil når alt glitrer! midt på dagen! denne dagen som så vidt har rukket å kle på seg. Tenk å lukke øynene, stenge ute stjernestøv som danser med solstrålene og måner som hviler på fjellenes blåner og dråper som dingler på tuppen av greiner og busker som knitrer av bladspreng og sølepytter sprekkfulle av oppsamlet glans og glimmer og glorier. Tenk å legge seg ned, for å ta formiddagshvilen , være lydig mot en eldgammel bestemor, når discokulen snurrer og speilbildet snakker og fuglesangen fremføres i pulserende sambatakt for en nyfiken ettåring. Tenk å hvile da! Det er umulig. Ma, ma, ma, ma, mama, amam, mmmaaa. Hører du? Ma, ma, ma, ma. Det er vesle Michael. Han er morsom. Han smiler lurt. Kosekaninen Kika danser på dynekanten. Danser til takten av en bånsull, bestemors bånsull, lille, lille Michael, du som er så snill og god, bestemor elsker deg, mamma elsker deg. Kika er våken. Og Michael er våken. Veldig våken. Og veld...
Les mer