Pauserom

Medisinens mifegyniske poesi Musikken har notene. Sorte, fyldige flekker med streker på, innsatt i en linje. Takt. Tone. Frihet. Eller klare retningslinjer. Medisinen har latinen. Reseptens språk. Sykehusets takt. Tone. Dansen med de drepende doser. Dødens utsettelse, egentlig. Eller dødens fremskyndelse, men bare lovlig innen livmorens rammer. Helsepersonellets prosedyre proklamerer begynnelse eller slutt. Ved enden av en vei er eneste mulighet å snu. Men dansen med de drepende doser fortsetter inn i natten. Langt inn i natten. Mot stupet, usynlig for menneskeblikket. Usynlig. Levende foster uke 14-23. Mifepriston (RU 486 = Mifegyne®) 200 mg oralt administreres vanligvis på gyn.pol, evt ekstra info av jordmor. ® induksjon 36-48 timer senere på 2H: · Cytotec © (Misoprostol) vaginalkapsel 800 µg som startdose, kan evt settes av pasienten selv.   (Pasienten skal ligge flatt minst en time etter innsetting av kapsel.) ·Samtidig gis smerte...

Og slik skal du leve, sa de voksne Hun har en genser med blomstrete mønster på brystpartiet. Uskyldig og enkel. Passende til en niåring. Ingen skjult symbolikk. Tror mamma. Av Tone R. Skartveit - Du, mamma, visste du at blomstene på genseren min til sammen former en hodeskalle? Stillheten står på tå hev i stuen. En sanselig og fysisk sårbarhet får plass, i en mor og hennes yngste datter. Uskylden er tilsynelatende, blomstene gjemmer dødens ansikt. YOLO, sier de. Eller tenker de. Sannsynligvis. Eller ikke. Men deres handling er kronet med risiko for fall. For brudd. For død. Tidlig død. Brutal og brysom død. YOLO. Du lever bare en gang. Og så kaster de seg ut fra toppen av en fjellside, nysnøen løfter seg som en hvit sky og gjør dem til himmelske vesener, svevende engler, frigjort fra jordflatens tyngdelov, og andre lover, de farer nedover det bratte henget, en fjellsone tilsynelatende uberørt av mennesker, inntil nå, inntil de unge og uredde og engleaktig...

Den frie tilstand http://www.chaozproductions.com/turbulent-flow-full-movie/ En tøff utfordring for en tøffelhelt. Trykk på linken, kjenn temperaturen og spenningen og les saken som kommer senere. 

Å kaste et år J eg kastet et år i søppeldunken i dag, fullt av tegn og ringer og streker og setninger og navn og tall og rosa og rødt og blått og svart, fullt av spor, levd liv, et år, 365 dager, med bare bein, sprikende tær i sanden, uten kloakklukt i nesen, eller med skjerf i halsen og støvler, og en barnehånd i min, som et skrik i motvind, eller synlig vitne til en vridning og rykende korsbånd på banen, og lyttende til en forsvarstale uten glød og glans og fornuft, eller i retrotilstand med armen mellom to mennesker i bevegelse og følelsen av komminutt dorsalt dislokert ekstraartikulær distal radiusfraktur, tverrgående, legestandens latinske betegnelser, språket utenfor språket, eller innenfor,  (takk, Cathrine) eller redd, sårbar, skjelvende blant alles synlige liv, uten inntekt, med utgift, som et halvspist eple noen gikk i fra, et sådant som ingen lenger vil ha, med en ode til gipsen i hodet, gleden over hjelpen, syst...

Litterær adventsluke En perle du aldri så Av Tone R. Skartveit Hun er ikke alene. Aldri alene. Selv i ensomhet. Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom. Kommafeil. Mangler stor bokstav. Enkel konsonant. Arket er fullt av røde, streker, og kryss, og overstrykninger, og komma, hun har så mange komma. De røde strekene står i stil med hjertene som henger over tavlen, den store, sorte tavlen, omkranset av røde julehjerter, som med sin klare form synger sangen om fortidens fødsel, der i stallen, hjertene er Jesus, hans liv, de gløder, de er en glorie rundt tavlen, som himmelens stjerneglorie, den som rammer inn håpet, håpet om den evig lyse fremtid. Skrivefeil. Uklart hva du mener. Ufullstendig setning. Hun ser røde streker overalt. En mengde ord i margen. Ord hun egentlig ikke forstår. Men de forstår ikke henne heller. Ingen stjerner. Ingen smilende ansikt. Bare røde streker, røde som hjertene, som Jesus. - Du har en lang vei å gå, sier faglæreren, stemme...

Litterær adventsluke Sønnen min er en makk som snor seg    Av Tone R. Skartveit  En Slik var morgenen, vi to, alene i huset, forlatt av søsken like etter frokost, de fulgte stjernen, liksom historiens tre vise menn, bare fire i flokken, de fulgte visdommens ledestjerne, mot kunnskapens sted, der lærdommen utøves og innøves, skolen, og så satt vi slik, en smule etterlatt, du og jeg, to i tallet. Se skyene, de danser på himmelens gråblå bunn, lett som støv som svinger seg når vinterlystrålen kaster sitt skråblikk inn vinduet, ser du dem, spør jeg gutten i fanget mitt, han som er min sønn, den yngste, han hever blikket, ser i stillhet, en stillhet som rommer livet til en liten sjel og en veslevoksen tanke, de er ikke så fine, synes jeg, sier han og tar tak i boken som er klargjort for lesestund, les, mamma, la fortellingen fylle min indre verden med fantasiens bilder, mens smaken av en rute mørk sjokolade har høytidsmesse i munnen, mens luft...

Litterær adventsluke Tone R. Skartveit Og slik lyder snøen Har du hørt sangen fra himmelen? Englesangen? Eller er du døv, du også? Har du sett dem som er alene?  Menneskene? Eller er du blind, du også? En kropp og  en kopp, utenfor bygget som er varmt, som er trygt. Utenfor. Under skyenes hvite dyne, kulden, utenfor stjernenes rekkevidde. Forkastet fra fellesskapet sitter hun og rugger, frem og tilbake, frem og tilbake. Hører hun snøens sang? Ingen hører andre enn seg selv. En nød og  en død, bortenfor kjøpesenteret som inneholder alt, også medisiner. Bortenfor. Ropet fra rovfuglen som snirkler rundt den vesle barnekroppen, på det bildet du vet. Fotografens blinkskudd som berører den vesle så umerkelig med sin linse, berører. Hørte hun apparatets klikk? I dødens forgård er salmen taus. En stall og  et kall, innenfor det hellige fellesskap, som sover, innenfor, den dype søvn langt fra krybben, mette på svor, o,...