Pauserom

ESSAY Rosabullshitbloggerne og bebreidelsens kunst De leses, altså er de. Eller? DE DANSER UT i gaten, tenåringsjentene, de danser i lyset fra solnedgangen, speiler seg i busskuret, blonde, lettkledde, uutsprungne jenter, innpakket i en digitalrosa drøm, eller i en romantisk realisme, de fremfører sin kopistemplede eksistensfortelling, i veikanten, en forsommerkveld. Og takten de danser til er fra rosabloggerens melodi, eventyrlig komponert i virkelighetens krevende jammerdal hvor løsrivelse og egenlykke er livets virkeligste innhold. Kall det bebreidelsens kunst, men hør; o ærverdige kultur, jeg klandrer deg for å tilby våre barn tomhetens tilskuerplass. Digitale trappetrinn The world is not a pleasent place to be without someone to hold and to be held by. [1] Radka Toneff synger, et flygel gir fylde, stemmen hennes, nesten alene, formidler en innsikt i virkelighetens væren. Sammen skal vi vandre, foruten sammen , er vi intet. Og her, i veikanten, eller e

Dønn vanlig hverdag, hva ellers Rå realisme: 06.15. Morgenen, tidlig på morgenen, mørkt ute, høst, må ta liten tur med bikkja. Huset våkner gradvis, forpliktet til å våkne, jobb, skole. 06.45. Bikkja bæsjer på teppet. Far drar til Bergen før soloppgang. Mor alene. Frokost til sju. Matpakke til fem. 06.55. Er alle oppe nå? De to eldste i rute, rutinene er behørig innarbeidet, bortsett fra ryddingen, de eldste går fra tallerken og smuler på bordet, mor freser, tørker, smører, roper; sett inn i oppvaskmaskinen etter dere. Men de må nå bussen. 07.24. Bikkja bæsjer på teppet igjen. Pokkers bikkje! Mor krasjer, flipper ut, blir urimelig sint, kom igjen, hør: Barn, dere må ta ansvar. Bikkjer er alvor. Skjønner dere det? Jeg kan ikke ta jobben alene, sier mor, og lillesøster gråter, mor angrer. 07.38. Telefonen ringer. Tarminfeksjon stopper tenåringen halvveis til skolen, en bensinstasjon er redningen. Kan du hente meg? Uff, ja, selvsagt, men må få de yngste ut dørene først, kommer

I strømbruddets lys Teksten må ferdigstilles, tenkte mor, men strømbruddet kom før nattens stjerner og menneskene begynte sin kamp mot mørket. De elektriske velsignelser gikk i minus og overlot Ryfylkefolket til naturlighetens omgang med døgnets ulike fremtoninger. En sommerdags bekjennelser var i ferd med å finne sin avsluttende form, kvelden entret scenen, solen kjærtegnet krampaktig det vesle hyttehuset på toppen av øya, tordentrollet brummer barskt i bakgrunnen, lynet tegnet mystiske lyktestolper på en sengebunn av blåtonede skyer, bier og barn og fluer og stankelbein søkte inn under tak, inn dit himmelvannets digre dråper ikke ville bombardere dem, men teksten må ferdigstilles, tenkte mor, og myste mot horisontens faretruende mørkemannsblikk, for redaksjonens deadline var en dirrende varmebølge i hennes hektiske feriesinn, hverdagens skapende fred syntes forunderlig fjern, barneflokkens skolefri stod i spagaten mellom fryd og forferdelig, alle rom fyltes til alle tider me

Spurvungen tåken er tykk, som snørr under barnehagebarnets nese, tykk, seig, gammel men det var i dag, det, ikke sant, hører du spurvens lek i løypene over ferieøyen er himmelen blå som mandagens blues, lys, lett, evinnelig før, eller i går, kanskje, for slik er dagene, sommerdagene, sauebjellenes sang er kompet som kaller og bilen suser nedover de skranglete bakkene skranglete som traktoren til bondesønnen verdens tøffeste traktor trakterer bakkene som en nyfødt Ferrari ser du spurvene som flittig fanger mat til sine små ingen av oss er online, vet du, vi seiler vår egen sjø, grønn, bølgete, dyp nå, sommer i P2 er livene som løftes inn i tåken, seig, skitten, ensom fugleskitt på stolene, på duken, å, de spurvene    og bilen suser sakte nedover de skranglete bakkene sakte sus for synet av fjorden og fjellene krever ro av alle pilgrimer i sommerland likevel er motorduren fra båtene bærebjelken i feriefolkets liv for slik lyd

ESSAY Avisens liv Fire aviser reiser over fjorden, fra by til hytte, fra potensiell resirkulering til definitiv oppbrenning. Men underveis blir de en del av et forsøk. For er de ikke ord? Er de ikke mening? Er de ikke gjenfortellinger av levd liv? Av oppfinnelser? Av hendelser? Av tid? Av sted? Første dag i ferielivet er tåkelagt, fuktigheten ligger som et tynt lokk over bondelandet, mennesker og dyr søker ly, inne er alle i sving med lek og mat og rydding og hverdag og ferie og alt som er mulig og umulig og kjipt og kjekt. Ord i all verdens ulike utgaver ferdes fra menneske til menneske, de er raske, ordene, eller treige, tøffe, tunge, talende eller tøysete, fortellende, famlende eller avfeiende. Ord i alle former og fasonger. I mors korg ligger fire ulike utgaver av tre ulike aviser. Alle utgavene ble fisket opp av postkassen tidlig tirsdags formiddag idet feriefamiliebilen stod ferdigpakket, far hadde allerede dratt i forveien, samt storesøster, som skulle jobbe på ka