Pauserom

Ved enden av en vei Et uønsket barn blir født, døden er nær, men ikke fullbrakt. Hjertet slår. På skyllerommet våker en jordmor. I tre timer og femten minutt. Av Tone R. Skartveit I juni 2012 skriver magasinet Plot om aborter på overtid. Lov om svangerskapsavbrudd brytes. Paragraf 2, siste ledd er klar: Etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis. Plot forteller en historie. Og avdekker lovbrudd. Men hva skjer? Ingenting. Tausheten er urovekkende. We live in a political world, love don´t have any place, synger Bob Dylan, og vedgår politikkens vesen med en enkel verselinje. Den menneskelige faktor forsvinner, tingliggjøringen tiltar, synliggjort i språket. Velg dine ord med forsiktighet. Abortert foster er for livaktig, graviditetsprodukt er sterilt nok. Her finnes intet barn. Graviditet

Tatt av teknologien Tone R. Skartveit, husmor Døren inn til det blå rommet er lukket. Lyden av fifakamp konsoliderer den moderlige mistanke. Guttene er fremdeles lenket til spillkonsollen. De digitale fotballfinurlighetene har fanget den barnlige oppmerksomhet langt utover avtalt tid. Time to rise, roper kvinnen, som en gang bar de to brødrenes spede liv i dypet av sin kropp, finn av-knappen, sier hun, og entrer det blå rommet med fanen for frihet fra den teknologiske taktikklek og herredømme høyt hevet over sitt hode, for hun vet, med all sin erfaring og innsikt i fysiologiens fabelaktige fungeringer, at de fastlåste fjernsynskropper må finne sin fortrinnlige bevegelighet på virkelighetens antivirtuelle baner, der hvor himmelen er tankens tak og jordens gressbank er fotsålens bevegelsesgrunn, for der, og bare der, finnes den sanne vekst. Mindfulness, gutter, dere vet, YOLO, her og nå, akk, trekk pusten dypt og grip dagen, mine kjære, fly ut og fang vinden og finn trær

Når etikkens andre side utelates I 2011 kom 60200 barn til verden i vårt vidstrakte land. De løftes varsomt og velmenende inn i det norske barnevaksinasjonsprogrammet, forvaltet av Nasjonalt Folkehelseinstitutt, etter tre spede måneder, og ferdes på vaksinasjonsveien frem til de er femten veslevoksne år og kan uteksamineres med et ferdig utviklet immunforsvar. Elleve nøye registrerte og disponerte og delegerte nålestikk verner mot alt fra difteri til humant papillomavirus. To av nålestikkene har preparatnavnet M-M-RVAXPRO «Sanofi Pasteur MSD», som kortfattet kalles MMR. Første dose injiseres når poden er rundt halvannet år, siste dose i sjette klasse. I 2011 var tilstanden i riket slik at 93 prosent av to-åringene tok vaksinen, 94 prosent av seksten-åringene. Få foreldre valgte å holde seg og sine etterkommere utenfor. Les prosjektoppgaven på linken under: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/29504/ProsjektxWinnem.pdf?sequence=2

Presten og professoren De kjørte avgårde, de to, den ene i kappe og krage, den andre i sort pologenser. Og de sang. Som musiske mennesker i monotoniens makt. De tauses sang. Og hver gang de så en storfamilie, løftet de blikket, ladet haglen og skjøt. Den ene fordi han var overbevist. Den andre fordi han ikke så noen grenser. Og etter å ha forfremmet små barn og unge foreldre og gamle voksne og velbrukte eldre og ubrukte tenåringer og tørrlagte alkoholikere og tanketomme journalister og profetiske programledere til døden, på biologisk og geografisk og miljøradikalt grunnlag, fortsatte de å synge. Og å kjøre. De kjørte og sang og løftet blikket og skjøt. Pang, pang, pang. Død, død, død. Tellus, here we come to save you. De reddet jordkloden fra oppvarmingens okkulte hyl. Fryktens sjelelige forråtnelse fant ikke veien til deres hjerters dør. Empatien var kledt i sort og foldet sine hender og senket sitt blikk. Smertehylende menneskebarn beriket deres sinn med solfylte glimt

Medisinens mifegyniske poesi Musikken har notene. Sorte, fyldige flekker med streker på, innsatt i en linje. Takt. Tone. Frihet. Eller klare retningslinjer. Medisinen har latinen. Reseptens språk. Sykehusets takt. Tone. Dansen med de drepende doser. Dødens utsettelse, egentlig. Eller dødens fremskyndelse, men bare lovlig innen livmorens rammer. Helsepersonellets prosedyre proklamerer begynnelse eller slutt. Ved enden av en vei er eneste mulighet å snu. Men dansen med de drepende doser fortsetter inn i natten. Langt inn i natten. Mot stupet, usynlig for menneskeblikket. Usynlig. Levende foster uke 14-23. Mifepriston (RU 486 = Mifegyne®) 200 mg oralt administreres vanligvis på gyn.pol, evt ekstra info av jordmor. ® induksjon 36-48 timer senere på 2H: · Cytotec © (Misoprostol) vaginalkapsel 800 µg som startdose, kan evt settes av pasienten selv.   (Pasienten skal ligge flatt minst en time etter innsetting av kapsel.) ·Samtidig gis smertelindring:

Og slik skal du leve, sa de voksne Hun har en genser med blomstrete mønster på brystpartiet. Uskyldig og enkel. Passende til en niåring. Ingen skjult symbolikk. Tror mamma. Av Tone R. Skartveit - Du, mamma, visste du at blomstene på genseren min til sammen former en hodeskalle? Stillheten står på tå hev i stuen. En sanselig og fysisk sårbarhet får plass, i en mor og hennes yngste datter. Uskylden er tilsynelatende, blomstene gjemmer dødens ansikt. YOLO, sier de. Eller tenker de. Sannsynligvis. Eller ikke. Men deres handling er kronet med risiko for fall. For brudd. For død. Tidlig død. Brutal og brysom død. YOLO. Du lever bare en gang. Og så kaster de seg ut fra toppen av en fjellside, nysnøen løfter seg som en hvit sky og gjør dem til himmelske vesener, svevende engler, frigjort fra jordflatens tyngdelov, og andre lover, de farer nedover det bratte henget, en fjellsone tilsynelatende uberørt av mennesker, inntil nå, inntil de unge og uredde og engleaktig

Den frie tilstand http://www.chaozproductions.com/turbulent-flow-full-movie/ En tøff utfordring for en tøffelhelt. Trykk på linken, kjenn temperaturen og spenningen og les saken som kommer senere.