Pauserom

  Til dåpsbarnet Sebastian, grandson 1 Du kom, du kom når syrinen danset med sin kjæreste, kledd i sitt vakreste skrud; til sommerens ære, rosalilla tyllskjørt og struttende, grønnstilket kropp, lik en kommende brud, yppig og klorofylt, syrinen danset dagen lang, i soloppgang og solnedgang, til lyden av frøken Junis nakne sang, og bød seg frem til bier og humler og ropte; hør, hør, dans med oss, i summende takt, sank våre pollen og vær deres frakt, ja, la dem sveve med sønnavinden, i all sin skapelsesprakt, nedover, bortover, oppover, mot engene og grøftekanten og de grønneste marker, hvor jorden er sødmefull og saftig og meitemarken er seig og svær og kraftig! 2 Du kom, du kom når sjøen lente seg varmt og stilt mot den hvite strandlinjen, mens den hvisket mildt; nå, frøken Sand? hva ønsker du av meg? Hør, hør, nå skal jeg bruse bare for deg! Så ropte vinden brått og vilt: Her kommer jeg! og sjøen virvlet sin ytre bølge, til et salt, langt ...

Svusj. Hva er denne selsomme lyden? Engelen som senkes ned? Vinden som ikke vil vente? Den bortkomne brud som haster med sitt lange slep mot kirken? Den forvillede fallskjerm? Svusj, svusj, svusj. Lyden stiger i intensitet, kommer den nærmere?  Lyst å lese mer? Klikk inn på Harvest, og les en essayistisk ytring om el-sykkelens galskap,  sykkelsabeltanntigerens fremferd og bestemoren som finner forklaringen på Indian summer.   https://www.harvestmagazine.no/artikkel/sinnemestring-ved-gangstiens-bredd?k=cc67e4e

  Åpne ditt øre, sønn, sier jeg, hør, hør, imellom vindenes kast lyder trærnes små innpust, de trekker luften helt ned, til rotens feste, og stålsetter seg, i stillhet, til neste drakamp for ikke å miste sine grønne plagg,   åpne ditt øye, sønn, sier jeg, se, se, imellom lagene i steingarden ligger mosen som gåtefull skrift på tavler i grått, små tegn på tidens løp, i går er borte, i dag svinner hen, nå blir til glitrende damp mens du ikke ser annet enn skjermens slagg,   åpne din munn, sønn, sier jeg, tal, tal, imellom menneskenes liv og leven finnes lengsler, savn, søken, tomhet som åpne sår, ubehandlet, forbigått, de trenger hellig legedom, Guds ord er en salig svamp mot denne verdens mørkeste tagg,   ja, hør,  og se, og tal, sønn, før trærne felles, og steingarden fjernes, og menneskene herdes, for Herren gav deg ører, og Herren gav deg øyne, og Herren gav deg Ordet, min sønn.

Jeg skulle talt! latt ordene fly som sannhetens duer fra min munn, til deg, til deg, ord om offer, ditt offer, ord om utholdenhet, din utholdenhet, ord om trofasthet, din trofasthet, ord om styrke, din styrke, ord om kjærlighet, din kjærlighet.   jeg skulle talt! Lytt; tunge som bly faller egoets frukter mot hjertets bunn, i meg, i meg, noen syrlige frukter, uspiselige, andre umodne frukter, harde, noen bitre frukter, ubrukelige, andre råtne frukter, stinkende.   jeg skulle sagt: Hør! ingen morgengry er vakker på vredens skyggefulle grunn, ingen, ingen, for morgenen blir mørk, i vrede, og dagen er tung, i vrede, og kvelden er kald, i vrede, og natten er nifs, i vrede.   Jeg skulle talt: Se ham! himmelens sky forsvinner i ditt nærvær,    i denne stund, over oss, over oss, for du smiler, uansett, og du kysser, uansett, og du takker, uansett, ja, du elsker, uansett.  

  Innkapslet, usynlig, bortenfor oss, ved himmelens bro, der starter veksten, i denne evige vilje som er av Herren, til å bli noe, formes, vokse og gro. Den er i deg, du menneskebarn, sønn av Adam, åndet på av Ham, skaperen som fryder seg i det barnet som nå er mann, som nå er mer enn to. I deg, ja, i deg, er all kraft samlet, du er villet, ønsket, sådd i god jord, husk det, i tørre landskap, at alt som trengs er den bibelske tro.

  For alltid En hånd står fast, et grep for evig tid, en tanke brast; er dog min sjel satt fri? Så lyder Guds ord, det taler slik: Du er den fagreste blant alle menneskebarn.   Ditt gylne smil, et lys i alles liv, ja, min tankes tvil svinner i salig driv. Og salmen klinger i dal og vik: Vakker tale er lagt på dine lepper.   Du er en sang, en sang om kjærlighet, og mitt fang er alltid ditt, jeg vet! Så sier Ordet, som gjør deg rik: Derfor har Gud velsignet deg for alltid.

En salme i hagen  Jeg ruslet runden i hagen og barfot ryddet bort dagen da lyden av sang kom til meg takk for alt som jeg har fått fra et åpent vindu den lød å, barnets stemme traff min ånd, og mitt kjød, ja, den enkleste klang bar med seg de sanneste ord som finnes, i en kveldsbønn med takk til Gud.