Pauserom

  Til dåpsbarnet Sebastian, grandson 1 Du kom, du kom når syrinen danset med sin kjæreste, kledd i sitt vakreste skrud; til sommerens ære, rosalilla tyllskjørt og struttende, grønnstilket kropp, lik en kommende brud, yppig og klorofylt, syrinen danset dagen lang, i soloppgang og solnedgang, til lyden av frøken Junis nakne sang, og bød seg frem til bier og humler og ropte; hør, hør, dans med oss, i summende takt, sank våre pollen og vær deres frakt, ja, la dem sveve med sønnavinden, i all sin skapelsesprakt, nedover, bortover, oppover, mot engene og grøftekanten og de grønneste marker, hvor jorden er sødmefull og saftig og meitemarken er seig og svær og kraftig! 2 Du kom, du kom når sjøen lente seg varmt og stilt mot den hvite strandlinjen, mens den hvisket mildt; nå, frøken Sand? hva ønsker du av meg? Hør, hør, nå skal jeg bruse bare for deg! Så ropte vinden brått og vilt: Her kommer jeg! og sjøen virvlet sin ytre bølge, til et salt, langt ...

Svusj. Hva er denne selsomme lyden? Engelen som senkes ned? Vinden som ikke vil vente? Den bortkomne brud som haster med sitt lange slep mot kirken? Den forvillede fallskjerm? Svusj, svusj, svusj. Lyden stiger i intensitet, kommer den nærmere?  Lyst å lese mer? Klikk inn på Harvest, og les en essayistisk ytring om el-sykkelens galskap,  sykkelsabeltanntigerens fremferd og bestemoren som finner forklaringen på Indian summer.   https://www.harvestmagazine.no/artikkel/sinnemestring-ved-gangstiens-bredd?k=cc67e4e