Pauserom

Å skape, skaper, skapte verden Dagen, den er i begynnelsen. Timen, morgenen, tasser over gulvet. Takten er trøstefull. Tiden er. Kaffetrakteren hoster, harker, synger sin vrange oppvåkningsmelodi. Sommer i P2 snurper seg ut av den lille sorte. Sangen fra i går er. De sa noe om terror. Sa de ikke? Men Stillhetens øy er som før. Vannet renner raskere. Men det er jo klimaet. Årets. Klima. Ikke gårsdagens. Du ser, jeg sitter her, i tomhetens hulrom. Dagen fra i går er. Sangen fra sommeren som aldri ble slik den burde. For alt falt. En gang ned fra stellebordet. Gutten og setningene og ordene.  Mamma, du er så flink. Skjønner du ikke hva jeg mener? La meg begynne på nytt. Dagen. Den er i begynnelsen. Duften av kaffe brer seg i kjøkkenet. Det er gammelt, det rommet her. Før var liv enkelt. Nettverk fantes ikke. Natten var mørk. Ikke lys som for oss. Ikke et liv i luksus. Her er vi. Sammen med fortiden i et langt steg mot fremtiden. Sommer på P2. Lyden av ferie. De lager ikke anne

Married. Dere to, som mann og kvinne, formet i Edens hage, kyssende, surrounded by flames. Dere to, brennende busker taler sant, men fandens drage ønsker to lower love in pains. Dere to, foldes sammen som hender i bønn, ved Livets tre, velsignet, kneeling down with Saints. Dere to, en ny vekst, elskende, som sammen skal se grødens komme, kept within Gods frames.

Femti . Veien dit, til endes, der hvor hvite duer drives mot himmelhøyder. Veien dit, til begynnelsen, der hvor alt var intet og intet var alt. Veien dit, til nå, her hvor årene telles i fallende tempo. Veien din, i livet, løftes av lydene, luktene, synet av Gud.

Ord til en konfirmert sønn. Tuba, tomater og ting   I en båt på de sju hav. Med ankeret til bunns, i nærheten, kanskje, eller i fjerne farvann, eller i fantasien, der troll kjemper om makten og spiser små kropper til lunsj, eller der Svein skjuler rotta i genseren på vei til Syden, eller der Son-Goku følger Slangeveien tilbake til jorden, kanskje, i alle fall i en båt, sannsynligvis en rask båt, helt sikkert på de sju hav, lengselens sted, øyeblikkets sted, erindringens sted, solen sender sine kraftfulle strålesignal fra klar himmel, sjøen er salt og stille, salt og stille, vinden hviler i dag, eller herjer et annet sted, på dekk sitter en ung mann, han har saltvann i solbleket hår, brunbarket kropp, en mage som likner et vaskebrett, et tilfreds smil om munnen, her er vakkert, her er ro, her er livet. Ingen mobile enheter som fanger deg i ensomhetens nettverk. Ingen flatskjermer som fjerner deg fra virkeligheten og mørbanker deg på den

En begynnelse. Bare en ting «Mamma, jeg likner litt på pappa, ikke sant?» Bernard Bøker står med blikket mot bicepsen på venstre arm. Skjorten er brettet opp, han strammer alt han orker. Han er bare sju år og liten av vekst, mindre enn andre gutter på hans alder, en ørliten skapning med brunt hår, brune øyne, myk hud, spinkel kropp. Et menneskebarn. «Mamma, kjenn på musklene mine», sier Bernard og bretter opp skjorten på den andre armen. «Mm», svarer moren, uten å se på sin sønn. «Mamma, se musklene mine», gjentar gutten. «Mm, ja», svarer moren en gang til. Uten å kaste et eneste blikk på ham. Bernard blir stående med begge armene i spenn, skjorten er fremdeles brettet opp, slik at bicepsmuskelen på høyre og venstre arm er synlig.  Han vil så inderlig at moren skal se. Men hun ser ikke. Hun er opptatt. Hun tar selfie. Selfie, ikke selfish , det engelske ordet som betyr selvisk, eller egoistisk, ego, som de sier, nei, selfie , som i selvbilde, eller selvportrett,

Kortprosa Bye, bye Babor lukevis ferdes jeg gjennom ukevis, forbruker ampuller med olje,  serum, serum,  nå er det slutt, bye, bye Babor, men jeg har vært gjennom noe, en ytre opplevelse, som alt annet last advent, you know, den lilla sonen som gradvis blir rød, blodrød, egentlig, selv om mange velger å være som Ikea, eller Skeidar, eller noe slikt, uten rødt og grønt og blått og hjemmelaget, de velger nyanser av hvitt, eller gull, balansert, ja, for hjemmet er en scene, se, mitt interiørcredo, ja, se mitt juletre, det er hvitt som Bonytts forside, ingen feilgrep er gjort, mitt hjem er i bloggæraens besittelse, og snart kommer nissen, stylet som en hipster, julen er en ytre opplevelse, ingen indre reise til enkelhetens stall, og prislappen på desember er satt til elleve tusen, per pers, så jeg har vært gjennom noe, en ytre opplevelse i advent, (som ble en indre opplevelse, i ytterkanten av januar, til lyden av flygelets toner og en sart, følsom stemme), for andre gang, f