Pauserom

Hvem er du?   Hvem er du som leser mine ord, disse litterære årelatingene, blodfattige utgytelser langs linjer ingen kan se, åpenbare sykdomstegn, grenseløst irriterende som et vaklende bord, jeg spør; hvem er du? hvem er du? som åpner siden og leser, leser, leser du, egentlig? som en kløe på solbrent hud, leser du, i full bannskap følger du setningens kronglete gru, jeg må bare spørre; hvem krysser min ordrike bru, hvem er du? jeg gjentar; hvem er du? en venn? skjenk meg et glass vin! skål og si; hør, hør! les disse velgjørende skrifter, som blør, blør i skyggelandet, skjult der hvor ingen skrift blir igjen, ah, der er de på ny, meningsløshetens martyrer, ord, ord, hvorfor forkludrer du meg og min tanke? vik fra meg, jeg er fornekteren ved bakgårdens bål, egoets drukne skål; se, min kjole er altfor stor, så hvem er du, en søster, en bror? tilgi meg, la meg fare, la meg slippe å høre din dom,   stillhet! ingen allmakt i forlagets gods kan ...