Husmorbekjennelser

med avisen, og den blomstrete kaffekoppen uten hank

Jeg tenker mye på frø, ikke billedlig, neida, mitt indre bilde er uvesentlig, det virker ikke, egentlig, i alle fall ikke etter boken, det er ikke normalt, eller allment anerkjent, for jeg ser ingenting for mitt lukkede øye, ingenting! i et halvt århundre har alle mine indre bilder vært ord, bare ord, jeg vet det nå! men visste det ikke...

Tanken er tindrende klar. Torsdagssalmer. Ordet møter meg idet jeg står opp, blir med inn i dusjen, gjennom frokosten, inn i dagen. Torsdagssalmer. Igjen og igjen og igjen. Tell me why, hvisker jeg, men vet at det er en flik av en drøm.