Psalms

Psalms, som i salmer, ikke ukjent i hverdagen, men ordet er mer høyverdig på engelsk enn på norsk. Psalms, eller salmer, er bibelsk. Så ofte skrevet av kjente diktere, sangere, musikere, og av kong David. Vakre, tunge, store, sterke, uforståelige, brutale, intense. Fra en annen tid. Inntil Paul Simon dukket opp i Spotify-strømmen. Og Nick Cave. Seven Psalms. Botssalmer fra to store artister. Og i Bibelen? Nummer 6, 32, 38, 51, 102, 130 og 143. En gang ble jeg spurt om jeg kunne skrive salmetekster. Eller sangtekster. Noe begynte å leve i meg. Her er nummer hundre. En kort verselinje i 2. Mosebok 15 sang i meg. Og ble en tekst. Den kommer med en melodi. Men fullstendig noteløs. 

Han ble meg til frelse

Jeg synger for Herren min sang,

om livet som endret sin gang,

han omgjorde tomhet til tro,

lot håpet begynne å gro.

Hold meg fast, du livets far,

gjør ditt verk, du får alt det jeg har!

Jeg er din, kom, før meg frem,

mot din by, mot Jerusalem. 

Mitt hjerte var øde og tomt,

selv om livet mitt virket fromt.

På scenen er tomheten kunst,

bak forhenget svikerens gunst.

Hold meg fast, du livets far...

Min klage gav hverdagen klang,

og jaget bort solskinnets sang.

I skyggene visnet jeg fort,

all farge ble omgjort til sort.

Hold meg fast, du livets far...

Han så meg og løftet meg opp,

fornyet min sjel og min kropp.

Guds herlighet lyser på meg.

Jeg hvisker ditt navn; Agnus Dei.

Hold meg fast, du livets far...

Han ble meg til frelse, min Gud,

på tross av min skam, ble jeg brud.

Han vasket meg ren med sin hånd,

forbandt meg med kjærlighetsbånd.

Hold meg fast, du livets far, 

gjør ditt verk, du får alt det jeg har!

Jeg er din, kom, før meg frem,

mot din by, mot Jerusalem.