Brødrebuketten

Å være en storebror, en mellombror eller en lillebror,

å danse til barnekårets vakre vise om vekst og vilje,

ja, se den vesle karen, en ørliten sang, en tone, et ord,

stående slik, rak, svak, men stigende mot lyset fra livets tilje,

å være vinrød rose, himmelblå nellik eller gyllen tiriltunge,

avstemt i stilken, sammenføyd, nøye utvalgt av en varsom hånd,

se, for en eng av håpets utspring, klodens åndende lunger,

fullendt i hverandres nærhet, en brødrebukett, styrket av blodsbånd,

å være spinnvill sjåfør, fryktløs befrier eller svevende poet,

i tjeneste for den ene, Jeg er, lysmesteren og skaperen,

eldst og yngst og midt imellom, omsluttet av Guds kjærlighet,

å være Michael Speilvendt, Mio Rettvendt eller Max Muskuløs,

er alltid å være nok, aldri ingenting, aldri skygge, aldri taperen,

et eget verk, rak, sterk, på vei mot evighet, sann og gloriøs.