Den som bærer

Jo, du trekkes mot jorden, dag for dag

trekkes du, og jeg, vi to, et umake team,

du husker jeg likte ord med klang? som sublim?

men vi løses opp, gradvis, småbiter, lag

for lag som svever eller faller eller stuper

mot all denne jorden, vi to, gradvis blir vi ett,

ikke at once, men utilgivelig urytmisk, lett

forvirrende, egentlig, gurglende struper

uten dur, i et rim som bare går sin gang

slik Gud vil, og aldri, aldri bli en klangfull sang

som treffer horder av lyttende, syngende

menneskebarn, nei, den som bærer

meg daglig, smilende, kjærlig, min livslærer,

er i seg selv en stor salme, salig gyngende.